Meny Lukk

Stedsnavn i området

I området vårt finnes mange gamle setrer, steder og navn av ulikt slag. Vi vil prøve å finne historien bak mange av disse navnene, og med korte beskrivelser. Livet på setrene, når ble de tatt i bruk, og hvordan livet var der, og når ble de nedlagt er mange er nysgjerrige på. Historier om dette vil vi prøve å få frem, det vil du finne under mappen «historie/historikk). Vi vil bygge ut navneregisteret etter hvert, og vi tar gjerne i mot bidrag


Bjorstulen

Bjorstulen – setra som ble nedlagt på grunn av Haugetussen (se historier).

På ei slette ved veien innover i Borgemarka lå det en seter tilhørende Borge som het Bjorstulen. Man kan ennå se rester av tuftene. Det ligger en trill rund jordhaug tett ved på nordsiden.

Bomsehaugen

Oppe i en åsknatt litt nord for fjøset på nordre / øvre vollen på Skjønnegrammin skal visstnok en boms/fant hatt sitt skjulested for øvrigheten.

Borgeåi

Breidokk/Djupedokk og snodokk

Fra Klonkhellebekk og Åkerreinmyrene går det 3 dalrenner opp mot Styggegramsfjell. Disse blir kalt for Breidokk, Djupedokk og snodokk alt etter utseendet.

Dalen seter

Dansarfløtin

Dilturslie/Dilturslia

I skoglia  (Småhaugan) nord for veien til Grotdalen og nordover mot Sjettvasskjønbekken skal det ha holdt til ei dame som het Ragnhild Dilta. Derav navnet. Dette er rett øst for der som Steinsetveien starter.

Det å bo her skulle visst nok gjøre bot for tidligere utsvevelser, ”men det ble jo også mer usjenert”.

Elvestrand

Elvestrand, er der hvor Borgeåi og Liseterbekken møtes inne i Borgemarka. Her ligger et stort tømmerhus som mange spør om hva er eller har vært. Huset er flyttet fra nordre Skjønne. På 18 hundretallet var det skysstasjon, tinghus og poståpneri der og huset inngikk som en del av bygningsmassen.

Endreskard/Endresgard

Dette er navnet på området fra hyttefeltet Bratli og over til elva Økta.

Ingen jeg (Kjell Rustan) har snakket med vet opphavet til navnet. For mange år siden fortalte Lars Sørlie Skjønne meg om noen hustufter i området nord for den myra han dyrket opp ved Åmottjern. Hans selv hadde ikke vært der og heller ikke hørt om dette tidligere.

I skogkanten nord for dette jordet fant jeg to hustufter. Den nedre stokken lå igjen på begge og det vokste høyt lyng på stokkene. I det ene hjørne var det på begge sider satt opp flate heller til ildsted.

Her har det tydeligvis vært ljore i taket, for det var ikke spor etter skorstein.

Med litt fantasi går det an å tenke seg at det har bodd en mann som het Endre her og som området har navn etter.

Fagerfet

Fjellset seter

Grammin/graving

Navnet skal i følge Nore bygdebøker komme av at det fra gammelt av har vært  jakt/veidested med fangst/dyregraver. Skjønnegrammin har navnet Skjønnegravningseter  på en del kart. I nærheten har vi Borgegrammin og Styggegrammin. Styggegramseter lå mellom Skjønnegrammin, Borgegrammin og så har vi Gravningsgard eller Grammisgard som ligger oppe på åsen opp for Sevle.

Haugevollen og Kristivollen

I det man kommer inn på den nedre/søndre vollen på Skjønnegrammin ligger det på høyre side/østsiden av stien noen delvis overgrodde voller. Stien opp til ”VILLA” går her. Disse vollene blir kalt for Haugevollen og Kristivollen.

Høgeli

Klonkhellebekk

Myrdraget / skaret, som går fra litt nord for Skjønnegrammin og over til Åkerreinmyrene nord for Økterenseter kalles for Klonkhellebekk.

Myrene nord for Økteren seter kalles for Åkerreinmyrene. Antageligvis er det noen renner / reiner som kan minne om åkerreiner.

Kupanatten

Kupa seter

Krullfurua

På seterstien fra Vognin og til Skjønnegrammin står det ei stor furu med mange krokete grener som har gitt den navn. I barken er det skåret inn årstallet 1945. Det er nå langt inne i stammen, men er fremdeles synlig.

En mann var død på Skjønnegrammin, og her hvilte de som bar liket på vei til Vognin.

Lauvhaugen

Liseterbekken

Liseterbekken starter ved Skjønnegrammin og myrene nordover mot Styggegrammin (nedlagt seter) samt bekken som kommer fra skaret (Klonkhellebekk) som går over til Økteren.

Hvorfor har bekken dette navnet? Hvor er Liseter? Halvveis opp mot Vognin tar en gammel sti av til venstre over bekken og går mot der hvor Liseter lå. I dag er det bare steinmurene som står tilbake samt åren. Liseter var en årestue.

Reinsjøen

Trengsle

Trengsle er navnet på et sted hvor stien mot Skjønnegrammin ble smalere på grunn av steiner/fjellknauser.

Det ble en del knuffing blant dyra som skulle til seters. Derav navnet.

Sjettvasskjøn/tjern

Sjettvasskjøn/tjern ligger syd ned for Kupaseter.

Skjønnegrammin

Sletthallen

Sloko seter

Steinset seter

Storedammen (demningen i Økta)

Elva Økta får sitt vann fra Reinsjøen og nordre og søndre Økteren. Fra Økteren er det ca.15 km. til den faller ned i Norefjorden ved Økteodden. På vei ned tar den opp fra øst elva Gryta.

Uten vannet i Gryta hadde Økta vært nærmest tørr ned til Økteodden, fordi det ligger en stor demning i elva Økta et stykke ned mot Wetterhusgrend.

Her blir vannet ført i tunnel over til Åmottjern og videre i dagen ned til Fekjan hvor den møter Borgeåi, og de går sammen i tunnel over til Tunhovdfjorden. Det er den fine ”fontenen” man kan se på østsiden av demningen.

Demningen kalt for Storedammen er bygget for å skaffe vann til tømmerfløtning og ikke for å føre vannet til Tunhovdfjorden. Her har det vært tømmerfløtning fra gammel tid. Dette var i hovedsak tømmer til greven i Larvik. Selv om dette lå utenfor Kongsberg Sølvverks cirkumferens så kunne de ved behov rekvirere tømmer fra Nore og Uvdal.

Ved en inspeksjon i 1729 etter at elva var rensket for tømmer, lå på grunn av for lite vann igjen to og en halv tylvt i skogen med Fritzøes merker. Mange dammer har kommet og gått, men i 1840 åra ble Storedammen bygget i Økta. Den sprang første gangen den skulle trekkes men ble straks bygget opp igjen. I 1894 ble Fetendammen i Gryta bygget av stein og den er i dag restaurert og står som et minne om denne tiden.

Storedammen ble i 1923 bygget i stein og restaurert i 1930. Den er senere restaurert av kraftselskapet i forbindelse med overføring av vann til Tunhovdfjorden. Fra 1890 og til 1955 ble det hvert år fløtet ca.1000 kubikkmetertømmer i Økta. I Gryta ble det ikke fløtet hvert år. Det som ble fløtet var: tømmer, lakterved samt noe60 cm. ved i to år etter krigen. Ordet lakter er egentlig et lengde mål, og lakterved til gruvene skulle være etter gammelt mål 96 fingerbredder med2 cm. i en fingerbredde. Altså192 cm. lange.

Arbeidet med fløtningen i stryka mot Norefjorden var så farlig at 5 mann satte livet til fra 1811-1879.

I 1955 overtok Øvre Lågen fellesfløtningsforening all virksomhet i Lågen med sideelver og fløtningen opphørte i 1967.

Det ligger fremdeles en gammel pram i området som ble brukt under fløtningen.

De historiske fakta angående fløtningen er hentet fra boken: Livet langs Numedalslågen.

(Kjell Rustan).

Stornatten

Sverig seter

Søre Økteren

Trefutstein

Trig 1030

Villa

Vognin

Fra Elvestrand går en gammel kjerrevei oppover langs Liseterbekken. Den er nå blitt bilvei til hyttene.

Der hvor seterveien / stien tar av mot Skjønnegrammin stoppet veien og her måtte de sette fra seg vognene. For å stedfeste dette ”veikrysset” ble det referert til der vognene stod. Vognin er Noredialekt for vognene.

Herfra måtte alt bæres/kløves inn til setrene. Slik var det også da de første hyttene inne på Steinset ble bygget. En måtte gå fra Elvestrand for å ta ut tomt.

Økta

Økteren seter

I Norebøkene (bind II, side 673) finner vi at i 1908 ble setra Økteren skylddelt til et eget bruk (br.nr. 8 og skyld 70 øre). Fabrikkeier Conrad Langaard, Kristiania, ble eier av denne setra.
I 1901 ble det holdt skylddeling på no. Skjønne, der gardparten Vestre Skjønne ble fraskilt. Den fraskilte parsellen, Vestre Skjønne, var den delen av no. Skjønne som lå på vestsiden av Borgeelva, men visstnok også setra Økteren. Det var Torstein Ellingsen Sælebakke som ble eier av Vestre Skjønne. Året etter, i 1902, ble holdt ny skylddeling. Den største delen som ble fraskilt fikk bruksnavn Kirkevollen (eier av Kirkevollen ble Gulbrand Olsen fra Ådalen, og føyde sannsynligvis til Kirkevollen i etternavnet) . , hvor også plassen Dalen fulgte med. Den gjenværende delen av Vestre Skjønne var to skogstykker øst i marka, samt setra Økteren. Sælebakke eide setra som i 1908 da ble skylddelt til eget bruk og solgt til Conrad Langaard. Det antas at Langaard kjøpte setra og eiendommen til bruk først og fremst som jaktterreng.

Åmot Seter