Meny Lukk

MADSEN HAR VÆRT HER…

Arne Madsen, leder i sti- og løypekomiteen i Steinset-Økteren Hytteforening setter spor etter seg, ja ikke bare spor, men merker også sporene slik at det skal bli lettere å finne frem, og se hvor stiene går.
Flere stier er merket, ja selv en liten rundtur via Kupanatten er godt merket. Der hvor det ikke er trær eller stein hvor det er naturlig å merke, ja da der har slått ned små stolper med tydelig merking. Bra det!
Så har det også kommet opp skilt på flere topper, med angivelse av navn og meter over havet. Ikke alltid like lett å få festet stolpene så de tåler vind og vær, så da har herr Madsen sørget for å bolte de fast. Skikkelig gjort.
Topper og i nærområdet vårt; tilfeldig eller ikke, de to siste sifrene er like på flere topper:
Skjærøkternatten        1144 moh.
Kupanatten                 1188 moh.
Stornatten                   1211 moh.
Kråkenatten                1155 moh.

MERKEHÅNDBOKA
Merking av stier og turer bør gjøres etter anbefalingene i «Merkehåndboka», sist utgitt bl.a. av DNT – Den Norske Turistforening – i 2025. I håndboka er det angitt standard fargekoder som skal benyttes, for blåfarge skal NCE-kode 1040B brukes. Dette er den lyse, fine blåfargen som Arne M. benytter i tråd med tidligere merking. Så kan det kanskje diskuteres om det skulle vært rødfarge i stedet, hvor det i samme håndbok angis at: «Turistforeninger og turlag tilsluttet DNT merker turruter i fjellet med rød T etter de angitte målene. Andre som merker i fjellet bruker rødt merke. I lavlandet merkes alle vandreruter med blått rektangel på 5 x 15 cm.»
Vel, blåfargen med kode 1040B er fin den, og det kommer helt sikkert flere merkinger!

Tørrskodd til Kråkenatten?

Om du er litt trengende på turen hjem fra Kråkenatten – Arne M. tester og godkjenner latrinen..

Et av oppdragene under fellesdugnaden i begynnelsen av juni var klopping over noen myrer. Med bistand fra Martin Skriudalen hadde Arne M. fått transportert ganske mange meter impregnerte bord som skulle på plass. En dugnadsgjeng på 4 personer ordnet det. Kloppingen var myrene øst for Småhaugane – helt øverst i Grotdalen. Med noen rydding og merking har det blitt en fin trase på stien fra Kråkenatten – ryggen nedover mot Grotdalen – over myrene – og så videre over ryggen på Småhaugane og ned mot Kupa.
Blir du litt trengende underveis kan du gjøre deg nytte av en «jegerlatrine» som har stått der noen år. Nå testet og «tørrprøvd» av Arne M.!

Kloppingen tåler sine menn – Erik Tømte, Knut Berger og Arne Madsen.