Ny skitrase Vassimellom – Eggedals-/Fagerfetløypa

Lørdag 18. februar ble den etterspurte og etterlengtede traseen fra Vassimellom (mellom Søre og Nordre Økteren) kjørt opp. Halvor Haug har stått for det, og får en stor stjerne i margen!
Dagen før ble Eggedals-/Fagerfetløypa kjørt opp, dvs fra Flatvollen, langsmed Fjelløkteren, Nordre Økteren, over Skjerøkteren og til Fagerfet, og videre ned til Haglebu. Denne strekningen kjøres med stor løypemaskin fra Haglebusida, og blir vanligvis først kjørt opp til vinterferien.
Den nye forbindelsestraseen er på ca 1,4 km, og hele runden fra Økteroset – Fagerfet – Nordre Økteren – tilbake til Økteroset er på ca 11,5 km.
God tur – bruk denne runden mye!

Ny løypetrase på sørsiden av Nordre Økteren

 

Bjorstulen

Sted: Bjorstulen

Bjorstulen – setra som ble nedlagt på grunn av Haugetussen (se historier).

På ei slette ved veien innover i Borgemarka lå det en seter tilhørende Borge som het Bjorstulen. Man kan ennå se rester av tuftene. Det ligger en trill rund jordhaug tett ved på nordsiden.

 

 

Historier om Bjorstulen

Bjorstulen – setra som ble nedlagt på grunn av Haugetussen.

I gamle dager var det mye Haugetuss i Nore.

På ei slette ved veien innover i Borgemarka lå det en seter tilhørende Borge som het Bjorstulen. Man kan ennå se rester av tuftene. Det ligger en trill rund jordhaug tett ved på nordsiden

Det fortelles at (dei kunne ikkje flyta dit fyrr etter Jonsok,) kom de tidligere ble det ofte stor uro og ulykker på dyra i fjøset. Og reiste de ikke der i fra (fyre krossmess) var det omtrent umulig å være der. Når de flytte hjem pleide de å koke( ein stor rjomegraut) å sette ut til tussane.

En gang var det ei kjerring fra Skarbekk som setra der. Grøten ble satt ut som vanlig før hjemreisen og før hun rakk å reise var fatet tomt og (utanfor budi sto det ein stor grå bekar. (sauebukk))

Det var en gave fra tussane og maken til sauer etter denne bekaren var det ikke i hele bygda.

En høst bonden på Borge lå på Bjorstulen etter at de hadde flyttet hjem med dyra (fekk han sjå ein stor ven buskap komme rekkjande inn på vollen og ei gjente sette seg til aa mjølke.) Mannen lurte seg opp og fikk kastet kniven sin over to av de fineste dyra. Da forsvant alt sammen unntatt de to han hadde kastet kniven over. Han tok dyra med seg hjem, (og slike kyr til å mjølke hev det aldri vori i bygdi. Same krøterslaget skal visst væra på Borge enno). Det fortelles også, at så fort de hadde tjoret dyra i fjøset ble de løst igjen og jaga ut. Det var umulig å være der.

Lenge etter at de hadde nedlagt seterdriften på grunn av Haugetussane var det en mann fra Borge som reiste nord til setra for å slå vollen. Knut hette han og var (ein umfram sprek kar og ikkje redd noko.) Om kvelden la han seg på en krakk foran peisen. Etter en stund kom det inn en liten gråskjeggete mann og kasta han av krakken. Knut la mer på peisen og la seg nedpå igjen. Da det var nesten nedbrent, så han mannen igjen. Han tok tak i krakken og en veggfast benk og tenkte at nå skulle han ikke greie det en gang til. Da tok han både Knut og krakken og kasta bort mot døra. Da ble Knut så redd at han ikke torde være i bua mer. Han gikk ut, skjefta ljåen sin å begynte å slå vollen. (Sea den tidi har ingin vori i Bjorstul-budi)