Kommende lørdag – 9. september – arrangerer hytteforeningen sin årlige kjentmannstur. Den går fra Øygarden i Borgegrenda og til Skarvestulen. Vi minner om turen, og håper mange blir med. Se egen innbydelse.
Sevlehula, et av gjemmestedene til Ola Olsen Sevle – Sevleguten – som var på rømmen etter å ha drept skreppehandleren Sølv-Tølløv i 1832, passerer vi på stien rett nedenfor hula. Sevleguten måtte bøte med livet, og ble halshogd på Stengelserudmoen nord for Kongsberg i 1834, bare 26 år gammel.
Torgrim Redalen har hentet litt stoff omkring Sevleguten fra artikler på Internet, her følger det.
| Sevleguten – Ola Olsen Sevle, av Ola Grøvdal |
| Ole Olsen Sevle f. 1808. Han var odelsgutt til gården nedre Sevle i Nore. Som ung mann overtok han gården i 1829 og hadde foreldrene, seks søsken og enka etter bestefaren på føderåd, kår. |
| I februar 1832 var han på Bragernesmarken i Drammen for å handle. På vei heim dro han om Sigdal og Eggedal der han møtte skreppehandleren Sølv-Tølløv Kittilsland fra Veggli. 24. februar la han seg i bakhold i Nerdalsskogen der veien gikk fra Eggedal til Veggli, slo Tølløv i hjel og stjal varene hans. En måned etter drapet ble han arrestert og brakt til arresten på lensmannsgården Kopseng i Eggedal der tinget ble satt. I forhør nekta Sevlegutten for drapet. Tjuvegodset ble etter hvert funnet under fjøset på Slokodalssetra der Ole Olsen hadde oppholdt seg på vei heim fra Eggedal.
Mens han satt i arrest på Kopseng, døde lensmannen, og Sevlegutten ble flytta til arresten hos den nye lensmannen på Støvern i Sigdal. I august greide han å rømme tilbake til Nore og oppholdt seg i skjul på ulike sætrer som hørte Sevle til. Om vinteren ble han holdt skjult hos ei plasskone under Sevle. 7. februar 1833 avsa underretten dødsdom over Ole Olsen. Våren og sommeren 1833 levde han derfor som fredløs i skog og utmark. Den 3. juni 1833 falt overrettens dom. Den stadfesta dommen i underretten. Da vinteren kom, bodde han i skjul hos fetteren sin, Ola Halvorsen Sevle, på øvre Sevle. På nyåret 1834 ble det gjort forsøk på å pågripe han, men han kom seg unna. Det ble utlova ei belønning på 50 speciedaler for tips, og i april ble han arrestert på nytt og brakt i arrest hos presten på Kongsberg i påvente av Høyesteretts behandling. 29. juli stadfesta Høyesterett dommen, og benådingssøknaden ble avslått. 6. oktober greide han på ny å rømme, og seinere samme måned ble de siste bestemmelsene angående hvordan dommen skulle eksekveres, bestemt ved kongelig resolusjon. Belønninga ble nå satt til 200 speciedaler. Han kunne ikke oppholde seg på Sevle lenger, og oppholdt seg trolig hos forskjellige plassfolk til han søkte tilflukt hos et annet søskenbarn, Tollev Tollevsen Enerstvedt på nordre Kittilsland i Nore. Tollev angav han til lensmannen, og i november ble han pågrepet og igjen satt i arrest i Kongsberg. 16. desember 1834 ble han halshogd på Stengelsrudmogen nord for Kongsberg. ……………………………………………… Ved et besøk på Kopseng på 1980-tallet fortalte bonden at Sølv-Tølløv ble brakt til gårds og lagt på bordskiva på kjøkkenet. Bordskiva der var langt og hadde nok plass til karen. De snudde skiva slik at blod ikke skulle komme på oppsida. Etter at Tølløv ble erklært død, ble han lagt i kiste. Bonde snudde bordskiva igjen uten å vaske den. (TR) |
Bygdeboka for Nore skriver lite om Ole Olsen Sevle, Sevleguten. Det fortelles (side 737) om at da bestefaren til Ole Olsen Sevle, som også heter Ole Olsen Sevle (2) druknet i 1831 under en fisketur, var de to sammen. Sevleguten ble siden klaget for å ha hatt en finger med i spillet. Anne Gundersdatter, som bodde i plassen Rolvsrud/Skøre under Hjalland vasket og stelte liket etter «Storen». Hun tvilte på om det bare var drukning som var årsak til hans død. Sevleguten fikk høre dette. Han stjal noe på Hjalland og la det utenfor stua til Anne for å lede mistanken om tjuveriet på henne. Som ei hevnakt, (side 806/O.A.Øverland: Sevleguten).
Halvor Olsen på Øvre Sevle var gift med ei tante til Sevleguten, Tora Olsdatter, deres sønn var Ola Halvorsen. Sevleguten søkte tilhold hos søskenbarnet sitt høsten 1833, på kammerset der han bodde. Men han måtte rømme ved å hoppe ut gjennom et glas, (s. 768).
Øksa på bildet har tilhørt Lædelfamilien som i fire slektsledd var skarprettere i Christiania – fra 1733 til 1846. Skarpretter Guttorm Lædel brukte denne øksa da han henrettet Sevleguten. Det var Guttorm Lædel som fikk oppdraget med å halshugge Ole Olsen Sevlid, også kalt Sevleguten (26) på Stengelsrud (Sevlemoen) 16. desember i 1834. I Politimuseet oppbevares et fotjern med en lenkestump. Det er et minne om den beryktede Sevleguten, odelsbonden og villstyringen Ole Olsen Sevlid.
Per Hohle har skrevet en bok om «Manndraparen i Nerdalsjuvet – sagaen om Sevleguten», utgitt på Forlag Gyldendal ISBN13 9788205082151. 118 sider. Utdrag følger:
Ola Olssen Sevle eller Sevlid (f. 1808, d. 16. desember 1834) ble ofte kalt Sevleguten. Han var odelsgutt til gården nedre Sevle i Nore i Numedal. Som ung mann overtok han gården i 1829, og hadde foreldre, seks søsken og enka etter bestefaren på føderåd (kår). Han var en kranglefant, slåsskjempe og en lovende god lausdanser. Hallingdansen «Sevliden« er kalla opp etter han, og er regna som en av de største og mest krevende slåttene i hele hardingfelemusikken. Før øksa falt, spurte presten om han skulle be for han, men Sevleguten svarte: «Eg tenkjer Sevliden greier seg sjølv». Så tralla han på den Hallingen som seinere bar navnet hans. Sagnet seier at trallinga holdt på til øksa falt, og folk mente de så leppene hans beveget på seg til og med etter at hodet datt i bakken.
Sketsj om Sevleguten: https://www.youtube.com/watch?v=Im8kFPLCwH4 I sketsjen snakkes det om da jenta på Steinset gjemte han under fellen, og unngikk dermed lensmannen.