For noen er multer en besettelse – for andre ingen ting – og for noen av oss kjekt å ha. Fra tidlig og korte barnsben av ble både jeg og mine to brødre og søster «dratt med» på multeturer de tre ukene hver sommer vi tilbrakte på fjellet – og i ettertid mange takk for det. For min mor var multer nok nærmere en besettelse – 100 kg hvert år var sånn ca et minimum… Denne arvelige «belastning» har nok delvis gått igjen i halvparten av søskenflokken, mens den andre halvpart – hvor jeg inkluderer meg selv – har gått fri!
Men multer er kjekt å ha, og moro å plukke når det er store modne og fine bær.
Hvordan er det så på fjellet i år? Vel, noen steder er det faktisk i siste liten, mens andre steder er det for tidlig. Kona og jeg kom opp torsdag for en langweekend. Jeg var ute på en liten rekognoseringsrunde på torsdagen og plukket rundt 3,5 kg. I dag, fredag tok vi en familietur og plukket det dobbelte på noen timer.
Hvor? – alle multemyrer er vel hemmelige – og sjarmen er jo å finne alle disse hemmelige myrene – eller myrområdene.
God tur!
